I mønsteret kan du selv velge mellom rund halsrigning eller V-hals
Jeg hadde kjøpt litt for lite stoff i forhold til mønsterplasseringen 😂 Løsningen ble denne fine skoneringen som jeg ble megaglad for
Ermet har et wienerlegg nederst også
Wienerlegget er to dype legg som ligger mot hverandre
Leggene kan kun anes som en smal åpning
For å sikre at wienerlegget ikke ville forskyve seg sydde jeg en rettsøm i kanten
Jeg hadde opprinnelig tenkt å ha en kontrastfarge på mansjetten. Valget falt på samme stoff som resten av kjolen for at ikke lede fokus vekk fra skoneringen
Mansjetten virker som en naturlig forlengelse og avslutning av ermet
Jeg valgte å ha 3/4-langt erme
Ermene er min absolutte nye favoritt. Det fine wienerlegget et godt alternativ for kraftige overarmer
Jeg var superergelig over at jeg ikke hadde nok stoff
Skoneringen er egentlig bare en bred kant og en fortsettelse av skjørtet. Normalt ville skoneringen ligge ovenpå eller bak skjørtet som et ekstra lag stoff
Da jeg ikke hadde nok stoff ble det istedetfor en bred kant. Kanten festes til skjørtet med Wonderclips
Bruk alltid Wonderclips istedetfor knappenåler når du syr på overlocken. Da sparer du kniven og mange ergrelser
Den brede burgunderrøde kanten ble virkelig prikken over i’en
Når kanten er sydd sammen med skjørtet presses en fald på ca 2 cm hele veien rundt. Her er sømmometeret en uvurderlig hjelp
Stikk ned falden fra rettsiden med smal coversøm
Stikk også ned sømmonnet mellom skoneringen og kjolestoffet med en coversøm så holder den seg på plass
Skoneringen måler ca 10 centimeter
Er godt fornøyd med kjolen og den fine kanten nederst
Sy erme med wienerlegg og skjørt med skonering
I blogginnlegget viser jeg hvordan jeg har sydd et erme med wienerlegg og skjørt med skonering.
La meg starte med Wienerlegget som på en måte er det motsatte av en puff. To dype legg ligger foldet mot hverandre og gir derfor mye volum. En slags opp-ned flat puff.
Ermet med wienerlegg er et superkledelig og flatterende erme for fyldige overarmer og en frodig barm.
Mønster for kjolen er Line2Line K2254 og er et godt alternativ om du ikke vil hoppe på moten med de helt store puffermene.
For oss som var unge på 80-tallet så er det et festlig og fristende gjensyn med puffermene. De var en like naturlig del av dagligdagen som skulderputer, Ladyfix og neonfarger. Idag har jeg dog noen reservasjoner. Du vet – “Been there, done that” 😉
Skoneringen eller kanten nederst på kjolen er en dyd av nødvendighet. Jeg hadde kjøpt litt for lite stoff til å kunne plassere mønsterdelene hensiktsmessig.
Det jeg elsker med å sy er å finne løsningen når noe ikke ble som man trodde. Denne gangen ble resultatet faktisk bedre enn jeg opprinnelig hadde tenkt. Den brede burgunderfargede kanten samler og roer ned det mildt sagt urolige mønsteret.
Her ser du hvordan du lykkes med en fald som er buet –
Det er noen utfordringer med store print og spesielt med blomsterformen. Mønstertilpasning blir særdeles viktig . Da tenker jeg ikke på den om plagget passer, men hvor stoffets blomster plasseres.
Det kan se utrolig komisk ut om blomstene er plassert så de fremhever bystens naturlige form.
For å forhindre denne utilsiktede oppmerksomheten er det viktig med godt grunnarbeide når mønsterdelene legges på stoffet.
Her er mine beste tips for å lykkes –
Tegn av forstykket i et gjennomsiktlig materiale som f.eks plast
Tegn HELE forstykket dvs. både venstre og høyre side
Tegn inn alt inklusive innsnitt
Legg stoffet i ett enkelt lag
Vurder om stoffet er enkel eller toveisstoff.
Enkelstoff – Du titter etter om mønsteret går en vei feks. at blomstene KUN vokser oppover
Toveisstoff – blomstene repeteres så de kan sees både nedenfra og overnfra uten noen reel vokseretning
Plasser mønsterdelen i plast i trådretningen
Flytt den rundt for beste plassering
Store mønstre krever krever mer stoff når du skal mønsterplassere. Det er en god ide å kjøpe et par ekstra mønsterrapporter når du kjøper stoffet.
Vær ikke gjerrig når du kjøper stoffet – det vil du angre på senere.
Jeg vil lage et blogginnlegg på hvordan resten av kjolen er sydd.
