Quilte – pest og kolera på samme tid
Dette er det punktet som de fleste frykter – det pene og dekorative overstykket som man har brukt lang tid på skal sys sammen med vatt og et understykke. De tre delene kalles populært for en quiltsandwich.
Det finnes noen forskjellige metoder å få disse tre delene sydd sammen på.
Noen mener kanskje det er å hoppe over gjerdet der det er lavest – men jeg vil heller det enn bare stå å se fra utsiden!
Elsker du å stryke? Det gjør jeg!
Og det er sandelig en fordel når man skal quilte – for det gjør man hele tiden når man piecer eller syr stoffbitene sammen.
Det er veldig viktig for å oppnå et godt resultat at du får sømsmonnet støket godt til en side – det skal med andre ord ikke strykes fra hverandre som når vi syr klær!
Når det gjelder bruken av damp på strykejernet så bør du tenke over om du har forvasket stoffet som du syr av. Om stoffet ikke er vasket så kan damp og varme fra jernet få stoffet til å krympe en lille smule.
Husk at en millimeter her og en millimeter der kan til sist gi flere centimeters forskjell om quilten er stor.
Om du har vasket stoffet eller bruker gamle skjorter som meg – så er det ikke det helt store problem å bruke damp.
I quilte verden er det mange uttrykk som er på engelsk – selvfølgelig.
Piecing er ett av dem og betyr ganske enkelt sammensying om du kjører en google translate.
Vi er her ved kjernen av quiltningens kunst:
For å kunne sy stoffbiter sammen så skal man først skjære dem fra hverandre.
Det er ganske innlysende, men om du ser med litt filosofiske briller så er det her forskjellen på om man er en “natural born quilter” eller om du først skal lokke din indre quilter frem.
Om du tar deg tid til å reflektere litt over hvilken type du er vil dette være til god hjelp for å velge riktig teknikk og vanskelighetsgrad til ditt prosjekt.
En super god ide er også å bli med i en quiltegruppe – her holdes det kurs, det er sosialt og man kan dele av egne erfaringer og få tips fra andre.
En ny verden
Det første som man møter når man tar sine vaklende skritt inn i quiltningens verden – er en komplett anderledes måleenhet og tallsystem.
Fordi quiltning har blitt utøvet og forfinet i USA i mange år, er det ikke millimeter, men inch som er den mest alminnelige måleenhet.
La meg si det med det samme – min hjerne vet at en inch er 2,54 mm, men jeg har problemer med å omsette dette til et tall som jeg kan forholde meg og nikke gjenkennende til.
La meg gi et eksempel: en babyquilt har en standarisert størrelse på 36″ x 48″. Kan du se for deg størrelsen?
I vår metriske verden måler den til orientering 91,44cm x 121,92cm.
Så et godt råd er – velg den måleenhet som du er mest komfortabel med. Har du mest lyst til å starte å sy i millimeter, så ta en titt på bildene i galleriet så ser du hvordan denne quilte-novisen har løst problemet.
Miljøbevisst? Økonomisk ansvarlig? Nervøs?
Uansett hvilken grunn som ligger bak så er det en god ide å tenke over at du har nærmest en skattekiste med stoff i klesskapet i form av klær. Tradisjonelt har quiltere alltid utnyttet gamle klær og skapt fargerike tepper eller quilts.
Jeg fikk lov til å arve skjortene til min mann for å sy chevron-quilten.
Her er et par ting å tenke over når du skal velge blant plaggene:
Om du har lyst til å se mer om hvordan du bearbeider “edelstenene” i skattekisten så bør du ta en titt på Luke Haynes video http://weallsew.com/2013/08/26/deconstruct-a-shirt-with-luke-haynes
God skattejakt!
Dette er den første del av en liten serie om hvordan jeg som nybegynner kaster meg ut i ukjent terreng og skal lage en Chevron-quilt.
Jeg elsker Chevron – et grafisk zick-zack-mønster som kan varieres nesten i det uendelige:
Chevron-mønsteret skapes som regel av trekanter som sys sammen.
Som nybegynner kan dette være litt utfordrende – stoffet sys sammen som strimler som skjæres på skrå.
Når et stoff skjæres på skrå blir det elastisk sammenlignet med når det skjæres i trådretningen. Med en 45 graders vinkel vil de fleste stoffer kunne strekke seg noen millimeter når det sys.
Resultatet er at du kan få ujevn lengde og størrelse på trekantene. En millimeter her og en millimeter der vil sammenlagt kunne gi flere centimeters forskjell.
Jeg velger derfor en teknikk der Chevron-mønsteret dannes av rektangler.
Rektanglene lages ved å sy sammen remser – men forskjellen består i at her skjæres remsene så de danner kvadrater.
Hvert kvadrat består derfor av stoff skåret i trådretningen – ingen skråkanter som strekker seg.
Neste trinn kommer snart –
Jeg har en svakhet for kjoler fra 50-tallet.
Mønsteret har jeg fra et eldre Burda-blad (nr 8/2009). Passformen er ganske enkel: ettersittende kjoleliv, men mye vidde i skjørtet.
Til tross for mye vidde så er modellen ganske slank. Hemmeligheten ligger i at vidden i livet er tatt inn i form av folder – ikke rynker!
Denne gang har jeg sydd kjolen i et fantastisk stoff – chevron mønster i svart og hvitt. Stoffet er ganske tykt – kunne godt brukes til puter og møbler, men egner seg ypperlig til denne type kjole.
Så jeg er klar til weekenden – Alt om Håndarbejdsmessen, mange glade damer og ny kjole!