Festlig antrekk laget av 3 skjorter og noen lapper
Linningen følger kroppens form og danner en fin avslutning i livet
Jeg valgte å sy mye av kjolen på overlocken selvom det ikke er elastisk materiale. Symaskinen er imidlertid den beste løsningen når løpegangen skal sys
Neste moment er å lage kappene og de blir sydd på overlocken med en 4-trådig overlocksøm. Om du ikke har overlock skal du her sy en rynketråd i kanten, rynke stoffet sammen for så å sy det på et nytt stoffstykke
I alt er det brukt 10 forskjellige stoffer i skjørtet- 4 fra Tula Pink, 3 fra Panduro, 2 fra Butik Kastanja og det siste er skjortestoffet
Tula Pink er ikke fargeforskrekket, hun jakter tvertimot hele tiden på klare og skarpe farger
Hun fortalte at hun ikke har en favorittfarge, men elsker den spenning eller dynamikk som oppstår mellom to farger
Alr hva hun designer passer sammen – det kan vi tydelig se her
Det var utrolig gøy å se “mine stoffer” vist på powerpointen og høre forklaringen om hvordan de er blitt skapt – jada, vet det er litt langt ute….
Jeg kjøpte tre skjorter i forskjellige størrelser – str M passet meg og de to andre var i 2XL. Vurderte faktisk en stund å bruke skjortekragen som linning, men skulderpartiet var litt uregjerelig
Skjortene jeg kjøpte var slimfit og i herreavdelingen så innsnittene i ryggen ble sprettet opp
Jeg besluttet å bruke kvadrater på 5×5 inch – dette var for å kunne få mest mulig stoff ut av skjortene til kvadrater
Jeg ville gjerne lage en glidende overgang fra skjorten så de første rekkene med stoff er de sort/hvite og nederst kommer de fargede
For mest mulig presisjon ble sømguiden justert så kanten ikke ble skåret, kun frisert litt
Sørg for at kvadtratene ligger nøyaktig ovenpå hverandre – en millimeter her og en der blir fort flere centimeter
Sømmen som er valgt er den 4-trådige med en sikkerhetssøm
Press, ikke styk, sømmonnet til samme side
Når neste strimmel er sydd presses sømmonnet motsatt vei
Legg strimlene ovenpå hverandre og sørg for at kvadratene matcher hverandre – sikre med en wonderclips
Sy strimlene sammen – forsøk å holde sømmonnet den vei du presset det for best mulig resultat
Å arbeide med overlocken på denne måten er gøy, men krever litt forarbeide når du skjærer ut kvadtratene. Det er viktig at de er skåret ut presist
Skal innrømme jeg var veldig spent da de første radene var sydd – og heldigvis så matcher det min visjon
Etterhvert som quilttoppen vokste ble det mange kvadtrater som skulle sys sammen i en strimmel. Noen av stoffene har lik forside og bakside så jeg var nødt til å holde tungen rett i munnen ellers risikerte jeg at mønsteret ikke ble som jeg ville ha det
Løsningen var å legge kvadratene i rekkefølge oppå min quiltelinjal…
…og ha linjalen ved siden av meg så kvadratene havnet der de skulle
Med denne metoden sikret jeg at stripene havnet rett vei og at vaskebjørenen ikke kom på hodet
Det var både fascinerende og tilfredstillende å se arbeide skride frem
Jeg ville ikke ha et skjørt som var en full sirkel – det ville bli både litt for omfangsrikt og tungt
Løsningen var å bruke et av skjørtene fra Line2Line som et utgangspunkt – på denne måten fikk jeg inn livvidden og kunne justere vidden
Jeg var så glad og stolt da den første quilttoppen var ferdig, helt til jeg husket at dette jo kun var det halve skjørtet. Man kan godt kalle dette kreativt kaos…
Det tok litt overvinnelse å klippe ut skjørtedelene av quiltoppene – men det skulle gjøres
Det var en enorm lettelse da jeg kunne prøve skjørtestykkene for første gang – var litt nervøs for at jeg skulle ligne en quilteheks
Det ferdige skjørtet har fått deilige lommer og sitter helt perfekt
Stolpen er hentet fra en av de andre skjortene og fungerer som lukning
Skjørtet har fått en skonering som fald noe som gir at flott avslutning
Utrolige Tula tok seg tid til å bli fotografert selv om jetlaget hadde kicket inn – her med Magne Kristiansen som hadde brodert noen av hennes broderier på skjorten sin
Stolt og glad poserer jeg med Tula etter at hun spontant utbrøt:” Oh, so pretty” da hun så skjørtet mitt. Jeg behøver vel ikke si mer?
Tula Pink-feber
Man sier at man ikke skal møte sine idoler – men alle regler har et unntak…
Jeg har gledet meg hele sommeren til Quilt Camp Norway som arrangeres av Kathrines Quiltestue for ingen ringere enn Tula Pink skulle komme å holde kurs og foredrag.
Jeg kjøpte noen av hennes stoffer i våres fast bestemt på å sy en kjole av det. Opprinnelig tenkte jeg at det skulle være en 50-talls inspirert kjole der stoffene kunne komme til sin rett.
Jeg er litt usikker på hvorfor jeg istedet valgte å skjære de opp i småbiter istedet og sy de sammen på overlocken…
Utgangspunktet for antrekket var at jeg hadde tre skjorter liggenede som var kjøpt på salg siste sommer – på tide å bruke de opp og det sort/hvite matchet godt Tula’s fargesprakende stoffer.
Her er en video om hvordan du syr patchwork på overlocken
Dette innlegget handler om hvordan jeg sydde quilttoppene på overlocken – det kommer senere blogginnlegg på detaljene som lommer, linning og stolpe.
Her er den engelske introduksjon av henne på Quilt Camp Norway’s hjemmeside om du har lyst til å vite mer om hennes bakgrunn –
“Tula Pink is an illustrator, a fabric designer, a quilter, an author, a maker and a generally good person who enjoys talking about herself.
Tula graduated from Otis College of Art and Design in Los Angeles, CA. It was fun but she was tired of being broke so she decided to get a job. Tula worked briefly as an Exhibit designer for Museums in Southern California, where she grew up, and when that became too quiet she relocated to the music industry. After about 5 years of that her ears began to bleed so she left her job and California and went in search of a new home. The plan was to move as far east as she could get without renting a boat and work her way back west until she found a place she liked. Tula got about half way and then she ran out of gas money so she stayed put.
Tula now lives in a small mid-western town outside of Kansas City, MO in a house that used to be a barn and still sort of looks like one. Tula’s main function in life is fabric design. She lives for it. Her signature designs have been adapted to fabrics, woven ribbons, paper products, needlepoint kits, embroidery patterns and sewing machines and can be found in independent fabric shops and retailers all over the world. Tula is most recognized in her industries for her dark sense of humor, a flair for hiding animals in the strangest of places (artistically, not literally) and her boldly unique use of color and pattern. Tula comes from the “more is more” school of design where there is never enough space and always room for that one last thing.”